Velkommen! Jeg heter Ingvild og jeg designer tjenester. Her kan du lese om alt jeg holder på med.

JAM!

JAM!

Sammen med en gjeng andre arrangerer jeg design-JAM i Oslo med jevne mellomrom.

Oslo Youth Challenge og det norske teknologiparadokset
In Jam, oslo

Oslo Youth Challenge og det norske teknologiparadokset

Posted by: on Feb 13, 2013 | No Comments

Sist helg var en bra helg. Endelig fikk vi gjennomført det vi har tenkt og snakket om i 1,5 år – nemlig det å sette vårt jam-miljø bestående av unge designere, programmerere og sosiale entreprenører, sammen med Oslo-ungdom for å lage nye tjenester for kidsa med digitalt tilsnitt. Resultatet var også over enhver forventning. 5 konsepter med ferdige brukergrensesnitt, ikke så lite imponerende programmering, samt konkurrentanalyser og utrullingsplaner feide vekk enhver tvil om ungdom og unges bidragsevne og innovasjonskompetanse. I juryen satt finansbyråd Kristin Vinje, IT-gründer Shahzad Rana og Yvan Bayisabe, ung leder og en av grunnleggerne av Ungdomsfabrikken. 7.mars blir det mottagelse i Rådhuset, og gruppene får presentert for enda flere beslutningstagere i Oslo Kommune. Vi gleder oss.

Da vi startet dette arbeidet for halvannet år siden, var det imidlertid ikke så lett å få kommunisert hva vi egentlig ville gjøre. Vi saumfarte støtteordninger og snakket med eksisterende kommunale aktører som jobbet for ungdom. Men vi falt utenfor det meste. Hvorfor det? Nesten alt av støtteordninger til slike arrangementer for ungdom i Norge i dag er merket KULTUR. Kultur, kultur, kultur. Vi kunne kanskje lempet det til, og kalt “design” for kultur, men fagmennesket i meg vrir seg av denne merkelappen.

Vi vil gjøre noe for å vise ungdom alt det kule man kan gjøre hvis man studerer teknologi og design. Det er enormt behov for mer teknisk kompetanse i Norge, men det skulle man ikke tro når man ser hvordan samfunnet fasiliterer for initiativ utenfor skolesystemet. Kanskje det ikke hadde tatt nesten 2 år fra idé til gjennomføring hvis systemet hadde vært bedre. Takk til IKT Norge og Finansbyråden som likevel så behovet og ga oss en sjanse!

Det finnes mange mennesker i Oslo som jobber med teknologi som få utenforstående kjenner til. Hvis noen hadde fortalt meg på videregående hva jeg skulle tjene penger på som 30-åring, hadde jeg nok heller ikke skjønt så mye. Lykken var nok sterkere enn forstanden da jeg søkte meg til NTNU og fikk være med på mine første utviklingsprosesser. Hvorfor jeg ikke fikk vært innom noe sånt gjennom 12 år i norsk skole, er fortsatt ganske uforståelig. Gjennom produkt- og tjenesteutvikling opplevde jeg nemlig at alle disse trauste og kjedelige matte- og naturfagene fikk en mening – kunnskapen kunne faktisk brukes til noe. Det kan jo være at norsk skole har bedret seg, men jeg tviler.. På facebook-siden vår fikk vi følgende kommentar fra en av mødrene til OYC-ungdommen:

Etter 2 dager på jam snakker poden om mobile first og less is more – “vi måtte scope ned”.Tror han har lært mer denne helgen enn flere år på offentlig skole. Takk for at dere er inkluderende og tar ungdommen på alvor!

Til skolen får mer kompetanse på teknologiutvikling, hadde det vært fint om noen av de eksisterende støtteordningene også kunne favne initativer for teknologi og design for ungdom. Vi er mange som kan bidra på dette feltet.

Her er en film fra helgen:

Teaser MyOslo from Alex Asensi Photography on Vimeo.

 

digi.no: Dette bør Oslo lære av 

 

Husk Global Sustainability Jam 2.-4. november!

Husk Global Sustainability Jam 2.-4. november!

Posted by: on Sep 21, 2012 | No Comments

2.-4. november er det ny JAM i Oslo! Vi kommer til å være hos Bouvet ved Myrens Verksted på Sagene. Det er begrensede plasser, meld deg på her: oslosusjam.eventbrite.com

Og les mer om jammen på vår splitter nye webside: www.jamoslo.com

Doffin Light

Doffin Light

Posted by: on Sep 8, 2012 | No Comments

På onsdag snakket jeg på Norsk Forms årskonferanse, om alle de designerne som ikke er ansatt av noen andre enn dem selv, og om mulighetene som ligger i bedre kontakt med det offentlige – kanskje gjennom en “Doffin Light”-løsning. Les mer om dagen hos Norsk Form.

Om Oslo Health Challenge og andre supereffektive utviklingsprosesser

Om Oslo Health Challenge og andre supereffektive utviklingsprosesser

Posted by: on Apr 28, 2012 | No Comments

13.-15.april arrangerte jam-folket (representert ved meg og Brock Lemieux) og startupweekend-folket (representert ved Maja Adriaensen) en 48 timers challenge for Kreftforeningen, i samarbeid med IKT Norge, EVRY og Telenor. Vi hadde med oss medlemmer av Ungdomsgruppa i Kreftforeningen for å få innsikt i behovene til unge kreftpasienter og deres pårørende. 30 designere, utviklere og entreprenører jobbet helgen i gjennom og skapte til sammen 4 digitale løsninger som baserte seg på ungdomsgruppas innspill. Juryen endte opp med å velge to grupper til å presentere løsningen sin for politisk ledelse i Helsedepartementet. En av gruppene kommer også til å presentere på Healthworld til høsten.

Erfaringen med helgen var svært positiv for alle parter. Tverrfagligheten sørget for ferdigprogrammerte prototyper, gode brukergrensesnitt og gjennomførbare forretningsplaner. Og ikke minst; løsningenes nytteverdi ble verifisert på stedet av brukerne selv. Dette siste poenget er også den viktigste erfaringen vi tar med oss. Fra hackatons, startupweekends og jammer vet vi at man kan komme svært langt på 48 timer. Men med brukere tilstede vil jeg påstå at man kan komme enda lengre. Dette fordi man slipper synsehelvetet – det vil si de lange seansene hvor vi sitter og diskuterer fram og tilbake hva kunden sannsynligvis liker eller ikke liker – gjerne med egne preferanser som utgangspunkt: “Jeg vil ikke betalt så mye”. “Søstern til naboen var innom der i fjor, og syntes det var kjempebra”. “Pappa er sånn cirka i målgruppen, og han ville aldri gjort noe sånt”. Sånn kan vi holde på til krampa tar oss. Og det gjør vi gjerne også, til vi blir tvunget av deadline til å ta en avgjørelse basert på håndsopprekning. Ikke bare tar prosessen uforholdsmessig lang tid, faren for at løsningen ikke blir kjøpt eller brukt i markedet er stor.

Oslo Health Challenge startet med to sterke historier fra pasient og pårørende. Dette ga ikke bare motivasjon for det videre arbeidet, det kickstartet også gruppenes løsningsutvikling med minimal synsing. Og hvis det oppsto usikkerhet kunne man spørre en av representantene fra Ungdomsgruppa som var tilstede. Som designer er innsikten interessant fordi det viser at behovsdrevet utvikling ikke bare gir bedre resultater, det gjør også prosessen raskere. Argumentet er godt å ha overfor prosjektledere eller andre som helst vil begynne med løsningsutvikling uten involvering av brysomme kunder eller sluttbrukere. For det er nettopp riktig involvering av disse som vil effektivisere prosessen og øke sannsynligheten for suksess. Og det er vel det vil vil, er det ikke?

Mer om Oslo Health Challenge i Computerworld

Oslo Health Challenge

Oslo Health Challenge

Posted by: on Apr 11, 2012 | No Comments

Til helgen arrangerer vi i Global Service Jam Oslo sammen med Oslo Startup Weekend, IKT Norge, Kreftforeningen, Telenor og EVRY en 48 timers intens workshop med mål om å skape nye løsninger for unge kreftpasienter i Norge. Vi samler våre beste folk fra jam og startup weekend til å designe, programmere, prototype og utvikle nye tjenester, apper, tjenester, produkter basert på kreftpasienters reelle behov. Fra Ungdomsgruppa i Kreftforeningen kommer en gjeng som skal jobbe sammen med oss og sørge for at løsningene faktisk er til nytte i deres hverdag.

Oslo Health Challenge arrangeres for første gang i år, men vi håper å kunne gjøre dette til en årlig event. Vi ønsker å vise at brukere og utviklere sammen kan gjøre mye på kort tid, og at det eksisterer svært høy og relevant kompetanse på internasjonalt nivå i våre hjemlige gründermiljøer. Med Oslo Health Challenge håper vi å skape en plattform for å vise denne kompetansen og hva den kan gjøre hvis man kombinerer den med virkelig brukerinnsikt.

Vi kommer til å være på MESH – Oslos nye gründerknutepunkt – hele helgen. Kom gjerne innom og/eller følge oss på facebook: www.facebook.com/oslohealthchallenge

Mitt forslag til Trond og Rigmor

Posted by: on Apr 3, 2012 | No Comments

Her i landet snakker vi veldig mye om hvordan vi skal få flere vellykkede teknologibedrifter opp og gå. Og som regel tyr staten Norge til én ting; pengestøtte. Ved å supplere med oppstartsmidler og lån med gode betingelser ønsker man å hjelpe gründerbedrifter gjennom den første vanskelige tiden før de første viktige salgene. Tanken er kanskje god, men som mini-entreprenør selv stusser jeg litt over metodikken. Så siden både Trond Giske og Rigmor Aasrud ber om råd om dagen, tenkte jeg å komme med et forslag.

Som liten bedrift kan jeg ikke være med på offentlige anbudsprosesser uten å samarbeide med andre store aktører. Jeg har ikke nok kapasitet ressursmessig og kan heller ikke vise til komplett levering av lignende prosjekter i samme størrelseorden. At det offentlige prioriterer store aktører med solid erfaring fra lignende prosjekter er ikke overraskende, og for meg er det for så vidt ikke noe problem å være underleverandør. Men for gründerbedrifter med teknologisk profil og vekstønske blir slike løsninger lite lønnsomme i lengden. Men hva gjør man når det offentlige krever 3 års fartstid, en haug med ansatte og solide doser referanser fra lignende oppdrag? I slike sammenhenger hjelper det lite med noen hundretusen i offentlig pengestøtte.

For som alle gründere vet; man trenger ikke først og fremst penger, man trenger kunder for å bygge en vellykket bedrift. Men offentlige kunder er i de fleste tilfeller bare bortkastet tid å prøve seg på i startperioden. Problemet beskrives for øvrig godt i  Borghild Tendens spørsmål til fornyingsministeren.

I dagens situasjon hvor Norge har et desperat behov for flere bedrifter med vekstpotensiale, er det litt vanskelig å forstå hvorfor man ikke  gjør forholdene bedre for gründerbedrifter i offentlige anskaffelsesprosesser. NHO og EU har gjort sitt for å bedre situasjonen, men fortsatt virker det som man trenger kraftigere virkemidler. Det er klart at de største prosjektene ikke er aktuelle for mindre virksomheter, men hvorfor kan man ikke opprette en pool med små offentlige prosjekter som uansett ikke er aktuelt for de største aktørene å påta seg. Maks antall år og ansatte må settes som krav for deltagelse, men etter det bør det kunne være mulig å konkurrere seg i mellom som man gjør i de vanlige anbudsrundene. For en liten bedrift ville et slikt prosjekt vært en svært viktig referanse å bruke videre. Og samfunnet ville fått flere levedyktige virksomheter og testing av nye løsninger der de store leverandørene ikke makter å fornye seg. For vi har vel nok av eksempler nå på at også offentlige virksomheter kunne ha godt av å få litt nytt blod i leverandørpoolen sin.

Bilder fra JAM 2012 – av Alex Asensi

Bilder fra JAM 2012 – av Alex Asensi

Posted by: on Mar 11, 2012 | No Comments
Global Service Jam Oslo 2012 – the movie

Global Service Jam Oslo 2012 – the movie

Posted by: on Mar 9, 2012 | No Comments

Global Service Jam 2012 samlet en fantastisk gruppe tjenesteinnovatører til 48 timers intens workshop med utrolige resultater. Skjønner du ennå ikke hva en JAM er? Sjekk årets offisielle video, laget av Alex Asensi

Tjenestedesignparadokset

Tjenestedesignparadokset

Posted by: on Dec 8, 2011 | No Comments

Hva om kunden ikke har behov for det du kan tilby?

Tjenestedesign er hot om dagen, og det skulle forsåvidt bare mangle. God praksis av tjenestedesign fører til mer helhetlige opplevelser og mindre stress for kunden.

Designeren som fasilitator

Designeren som fasilitator

Posted by: on Dec 6, 2011 | 2 Comments

Det økende fokuset på brukersentrering i design har ført til nye roller for designeren. Tiden for ensomme kreative prosesser i lukkede studioer er definitivt forbi; nå er det helst brukeren selv som skal utforme løsningene. På godt norsk kaller vi denne aktiviteten for co-creation, eventuelt samskaping.

Innen tjenestedesign er fasilitatorkompetanse ekstra viktig. Siden tjenester oppstår i møte mellom organisasjon og kunde/bruker/pasient er eierskap til “produktet” essensielt for å faktisk levere. Lykke til med å tre en elegant designet velkomsthilsen over hodet på resepsjonisten; hvis den skal brukes må vedkommende selv ha bidratt i utviklingen.

Men kan norske designere fasilitere? Tja. Mange av oss har lært det i arbeidslivet, men jeg kan vel ikke skryte av noen grundig innføring under utdanningen min. Hvis vi fasilierte noen ble det som oftest andre designstudenter, og det er virkelig ikke det samme som å inspirere regnskapsførere til kreativ løsningsutforming (en selvopplevd prøvelse fra tidlig i karrieren).

I samtaler med andre designere kommer fasilitering nå opp som en naturlig del av prosessen vår. Diskusjonene går ikke på om det skal gjøres, bare hvordan. Skal man involvere ansatte i behovskartleggingen fra starten? Hvor detaljert skal løsningene utformes før designerne tar over igjen? Hva med testing?

En ting er sikkert. Nye fag trengs i designutdanningen. Tiden for ensomme kreative prosesser er som sagt definitivt over.

 

ENGLISH VERSION:

THE DESIGNER AS FACILITATOR

The growing focus on user centered in design has led to new roles for the designer. The time for solitary creative processes in closed studios are definitely over, now is the time the user to formulate solutions. We call this activity for co-creation.

Within the service design is competence within facilitation extra important. Since services occur in the meeting between organization and customer / user / patient, ownership of the “product” is essential for delivery. Pushing an elegantly designed greeting on the receptionist is hardly a smart move. If a new greeting is to be used, the receptionist needs to be involved in its development.

But do Norwegian designers know how to facilitate? Well. Many of us have learned the hard way in our carreers, but I can not boast of a thorough grounding in my education. If we facilitated anyone it was usually other design students, which is really not the same as to encourage accountants to creative solution design (an experienced trial early in my career).

In conversations with other designers facilitation is now a natural part of our process. The discussions are not about IF, just HOW. Should we involve employees in the needs analysis from the start? How detailed should the solutions be designed before the designers take over again? What about testing?

One thing is certain. New curriculum is needed in design education. The time for solitary creative process is as said definitely over.